Anita Martinussen

I grunnen har jeg vel alltid vært en hund etter å fjerne vonde følelser. I tyve år som sykepleier merket jeg at jeg alltid prioriterte at folk ikke skulle ha vondt. Ingen vonde kroppsfornemmelser, ligge godt, snus før det ble vondt, få dem til å sove.

Så ble jeg gestaltpsykoterapeut, og skjønte etter en stund at det faktisk lot seg gjøre å gro sårene på sjelen, like fullt som at et sår på kroppen gror av seg selv. 

Etter hvert som jeg jobbet som terapeut ble det så tydelig at det er de vonde opplevelsene som gjør oss syke. Vi mister kreftene av å ha det vondt inne i oss.  De opplevelsene der vi ikke kan gjøre noe, der ingen ord hjelper, ingen krefter hjelper, ting er bare vonde. 
Vi mister livskreftene av å ha det vondt inne i oss.

Så derfor tok jeg en master, i vold og traumer, rus og suicid. Siden har jeg jobbet mesteparten av tiden som traumebehandler i offentlig helsevesen. For voksne, unge og barn.

Så så jeg at når jeg fjernet vonde følelser, så kjentes det ut som om de vonde opplevelsene var borte. Det vil si, de var ikke vonde lenger, men nøytrale, likegyldige. Det var fint.  Traumer ble nøytrale.  Og da ble det plass til alt mulig av gode ting.

Skolen skulle egentlig vært veldig fristende, den, for alle barn. For det er jo der alt foregår. Alt det sosiale, all læringen, en masse av det fysiske og.  

Når det ikke er sånn, er det jo noe som ikke er rett.  Og vi kan si mye om skole, om samfunnet, om sosialt læringsmiljø, om tilpasning, om undervisning og,og, og. 

Vi alminnelige folk klarer ikke å snu på store systemer. Det er mye lettere å snu på en følelse. Slik at du får det bra. Slik at skole ikke er et monster. Og slik at hele familien kan få det kjempegodt sammen.

Denslags er det du lærer i kurset Back to Joy. 

Hvis du vil se webinaret om dette, kan du gjøre det her.